Det er ikke alltid like lett å få de nærmeste rundt seg til å forstå dette med depresjon, du smiler jo du og ser jo ut til å ha det bra er det mange som sier. De skulle bare vist hvordan jeg egentlig hadde det på innsiden...Jeg har alltid vært en god skuespiller, og det har både fordeler og ulemper. Hvis det er folk jeg ikke ønsker å dele mine problemer med, er det ganske greit å kunne ta på seg masken for noen timer eller en dag, men jeg skulle ønske jeg var flinkere til å ta av masken rundt gode venner og familie. Med det mener jeg ikke at jeg skal sitte å grine rundt over alt, eller legge ut en avhandling hver gang noen spør hvordan jeg har det...
Det er bare det at man kan faktisk si nei, vis noen spør om man har en bra dag, uten å utdype det, og man trenger ikke smile og le rått av hver eneste spøk... Selv om jeg innerst inne er en person som ler av alt... så er det ikke alltid man føler for å være jøgleren i forsamlingen.
Kanskje blir man oppdratt til å være høflig og snill og ikke plage andre med problemene sine?! Eller kanskje jeg bare fortsetter og være en blide glade personen alle forventer at jeg skal være...?
Jeg vet ikke hva jeg vil frem til her.. men jeg savner å kunne være meg, jeg savner overskudd, overskudd til å være den super mammaen jeg ønsker, den husmoren jeg så gjerne vil være og den konen og kjæresten jeg alltid har ønsket å være. Jeg skulle ønske jeg ikke var så ensom....
Andre tar vask av hele huset på en dag, og jeg orker knapt ett rom om dagen.... så er jeg utmattet.
Snart skal jeg til miljøterapeut og psykolog og vurderes til samtaleterapi.... Bare ordet gjør at jeg fryser... Jeg ser for meg en haug med triste mennesker som sitter og prater i en ring, om hvor triste de er... og lurer i grunnen på hvordan jeg skal bli bedre av det.... men det må gi noe, i og med at det nå eksisterer over alt....
Kjenner jeg får vondt i magen av å tenke på at jeg skal i noe slikt.... siden juni har jegbare hatt cipralex å klamre meg til... da sluttet psyk sykepleieren min og jeg ble henvist...nå er sommeren på hell, og nå skal jeg vurderes....
skummelt ord det der...