Depresjon....

Depresjon er ett tabuord i vårt samfunn, det er jo i grunnen ganske rart når 1 av 5 nordmenn sliter med akkurat dette. Det å få diagnosen selv, som nybakt mor, var nok både ett slag i magen og en lettelse. Endelig pratet jeg med ett menneske som forsto hvorfor jeg ikke var overlykkelig over å ha blitt mor, og som også skjønte at det lå mer bak. Den første legen jeg var hos, mente nok at jeg bare slet litt med morstilværelsen og ga meg derfor antidepressiva og ba meg ta de og se at ting ble bedre.
     Men ting ble ikke bedre og jeg følte aldri at tablettene gjorde de underverk som jeg ble lovet. Jeg måtte mase litt men etterhvert fikk jeg mer hjelp, og en fantastisk psykiatrisk sykepleier, begynnte å pirke i muren jeg i så alt for  mange år har bygget.

Desverre blir ofte en depresjon slik som min, verre før den blir bedre, man jobber gjennom alt som har ligget i ro, og man føler seg som en bombe som plutselig detonerer. Men så lenge det skjer under terapi og ikke plutselig midt i hverdagen, er det bare godt. Jeg har fått mye god hjelp, men sliter desverre enda, nå er jeg henvist videre og skal prøve gruppeterapi, noe som skremmer meg veldig! Samtidig så gleder jeg meg til å se om det kan hjelpe....Det og se at andre normale folk, også kan slite med en depresjon, selv om man ikke sitter å griner hver dag. Det går faktisk an å å smile selv om man sliter med depresjon..... tenk på det :)

oh so quiet!

Her har det vært stille lenge... juni har på mange måter vært en turbulent mnd. Karoline har ikke vært helt i slag og som mamma blir man da bekymret. Så hadde hun en god periode mens vi var på ferie, men nå ser det ut som vi er tilbake i den gamle tralten. Nå er vi leie av å høre at vi skal se det an.. så nå har vi bestilt oss time hos Volvat Bergen og barnelegen der, spennende å høre hva de sier.

Vi var en uke på biltur, vi dro langs kysten til Ålesund og så videre til Saghaug Gård i Torjulvågen for å besøke min kjære bror og hans familie. Vi fikk møte kyr og kalver på gården, Karoline forelsket seg fullstendig i Midas, ene pusen deres, og vi hadde rett og slett en fantastisk langweekend der. Veien hjem gikk over strynefjell ned til Førde, hvor vi hadde oss to herlige sommerdager på Sunnfjord hotell og spa. Det var så utrolig godt å bare være oss tre, bare vår lille familie i vår egen lille verden. Ubeskrivelig herlig når man er sliten til sinns!

Jeg vil gjerne vise dere noen bilder  fra turen vår :)

to søskenbarn leker sammen og blir kjent

Puuusaaaa

Karoline koser med Midas

Karoline og Minnie

Klar for fjøs

Litt sjokkert av ett høyt MØØØ

Karoline hilser på Markus sin kalv Stråle

Karoline og Markus leker i hengeren med kutteflis

Markus viser stolt frem bøtta han har fylt

Hardt arbeid

Snart fullt

Søta vår

Sliten etter fjøs

jeg er så liten og verden så stor....

Går det bra Karoline?

kjøra traktor :D

med hørselsvern

Ka seie du mamma?

Karoline og Midas under syrintreet

<3

Mammaaaa

du glemte denne

Modellen vår!

Vakra!

Geocaching!

Geocaching er utrolig kjekt!
Vi oppdaget dette da vi var på besøk hos fam. Sømme, på Ganddal,  til 17.mai. Far i familien hadde da startet med dette, og vi ble raskt hektet.
Geocaching er skattejakt ved hjelp av gps koordinater. Det engasjerer veldig og i går var vi ute med datteren vår på snart 2 år, nevøen vår på nesten 6 år og Torhild og Tor Arne. Vi fant to stk, og hadde det ikke vært for at klokken da var over leggetid for de små, hadde vi nok fortsatt. Det er en flott måte å være ute i naturen sammen på og det er noe som hele familien kan være med på.
Du kan finne ut mer om geocaching på http://www.geocaching.com/.

Utsikten der vi fant den siste cachen var utrolig flott!
Se bare her!

Utsikten mot have i Vest

Karoline og tante Torhild.

Velkommen!

Velkommen inn i min verden.

Her vil du finne innlegg om glutenfri mat og bakst, interiør, familie, helse, hverdagslige ting og annet som skjer her hos oss :)

Vi bor i ett veldig standard norsk hus, som ble bygget og sto ferdig i romjula 2007.
Vi, er meg selv, Mari på 29 år, mannen min Endre på 32år og vår snuppelure Karoline som blir 2 år 2.august.

Karoline går i barnehagen på Tjeldstø og storkoser seg der. Endre jobber i nordsjøen i Deep Well og kjører lastebil i Solbakk Transport, når han er hjemme, det er firmaet han, broren og faren driver sammen.

Selv er jeg hjemmeværende for tiden, fordi jeg sliter med bekkenplager etter ett tøft svangerskap. Jeg prøver også å få grep om noe som startet som en svangerskapsdepresjon, men som er blitt en depresjon.

Jeg har fått litt sansen for å bake, etter å ha lest endel glutenfrie matblogger og andre sider. Nå driver jeg å prøvebaker litt i forhold til snuppa sin 2års dag. Da hun fylte ett var kakene kaos, så i år skal det prøvebakes slik at ting blir mer vellykket :D

Her er kaken jeg bakte i går, oppskriften fant jeg her i Spiseskje sin blogg men siden jeg bare hadde rosa wilton konditorfarge ble det pink velvet kake i stedet for red. Jeg endre litt i oppskriften, da jeg ikke hadde eddiken som skulle i, brukte jeg appelsinjuice.
Jeg lagde først en ladning med kremostkrem, men min kjære er ikke så glad i den, så jeg lagde en med sjokoladekre, men den må jeg jobbe litt med. Så her er ladning 2.

Oppskrift

2 dl sukker
2 dl lys glutenfri melblanding, semper eller toro er fint
1 dl potetmel
3 egg 
1 ts bakepulver
2 ss appelsinjuice
1 ss wilton farge



Sett ovnen på 220 grader. Rør egg og sukker til en luftig eggedosis. Bland i alt det tørre, unntatt bakepulveret, og sikt det i eggedosisen, vend det forsiktig inn. Rør bakepulvet ut i appelsinjuicen og la den bruse seg opp før du har den i  røra. Ha røra i en bakepapirkledd langpanne og sted den i 6-8 min.

Hvelv den nystekte kaken på ett bakepapir med litt sukker på, og la formen ligge over kaken, for å beholde fuktigheten..
Når kaken er avkjølt så trykker du ut småkaker med pepperkakeformer, glass, eller annet.

Lag ønsket smørkrem og ha litt mellom to stk og pynt med litt krem på toppen.

Slik ble mine seende ut